Barneverntjenesten

Du trenger ikke være sikker på at noe er galt før du melder fra. Når du har sagt fra, er det er barnevernets jobb å vurdere hvordan meldingen skal følges opp.
De aller fleste som får hjelp av barnevernet, får hjelpen hjemme. Omsorgsovertakelse skjer bare i de mest alvorlige tilfellene.

• Digitalt skjema for bekymringsmelding (for privatpersoner)
• Digitalt skjema for bekymringsmelding (for offentlig ansatte og fagpersoner med meldeplikt)

Tilgjengelighetserklæring for FIKS Bekymringsmelding

Slik melder du fra
Vi anbefaler at du bruker det digitale skjemaet for sikker og effektiv innmelding til barnevernstjenesten. Dersom du ikke har mulighet til å bruke det digitale skjemaet eller hvis du vil være anonym overfor barnevernet, kan du laste ned et meldingsskjema (Word) som du fyller ut og sender til barneverntjenesten i kommunen. NB: Dette skjemaet må sendes i posten og ikke via e-post.

Barnevernet skal være en garanti for at alle barn og unge sikres omsorg, trygghet og utviklingsmuligheter.

Barneverntjenesten skal gi hjelp i henhold til lov om barneverntjenester § 1-1 til barn, unge og familier som oppholder seg i kommunen.

Barnevernet har som sin spesielle oppgave å ta vare på de mest utsatte barna. Barn og unge skal beskyttes mot omsorgssvikt og ikke lide fysisk og psykisk overlast. Blir barnevernet kjent med slike forhold, har det en lovbestemt plikt til å undersøke hvordan barnet har det, og om nødvendig sette i verk tiltak.

Når barnet på grunn av forholdene i hjemmet eller av andre grunner har særlig behov for det, skal barnevernet sørge for å sette i verk hjelpetiltak for barnet og familien slik at barnet / ungdommen og familien får det bedre.

Barnevernets arbeid er en blanding mellom støtte og kontroll. Det skal gi hjelp og støtte for at hjemmet skal kunne makte sitt oppdrageransvar, men det har også plikt til å gripe inn dersom dette ikke nytter.

Et overordnet prinsipp for barnevernets arbeid er at tiltak som settes i verk skal være til barnets beste. Hvis barn og foreldre har motstridende interesser, er det derfor hensynet til barnet som er avgjørende. Barnevernet skal imidlertid alltid forsøke å få til et samarbeid med foreldrene om de tiltak som planlegges.

Både kommunene og staten har oppgaver og ansvar på barnevernområdet. Staten har ansvar for å rekruttere fosterhjem og for barneverninstitusjonene. Statsforvalteren har tilsynsansvar overfor kommunalt barnevern.

Er du bekymret for et barns omsorgssituasjon, bør du kontakte barneverntjenesten. Din bekymringsmelding kan være svært viktig for barnet det gjelder. Å komme tidlig i gang med hjelp er viktig, og kan forhindre at vanskelighetene blir for store.

Det er vanlig å frykte at man overreagerer eller overtolker bekymringsverdige signaler. Mange lurer på om det de ser kanskje ikke er alvorlig nok, eller om en melding kan skape unødige problemer.

Du kan melde fra til barneverntjenesten skriftlig eller muntlig, over telefon eller ved personlig oppmøte. Meldingen din kan også være anonym. En melding kan også ha form som en søknad om hjelp. Dersom du melder fra kan dette bidra til at barnet og barnets familie får den hjelpen de trenger. De aller fleste som får hjelp av barnevernet får hjelpen hjemme. Omsorgsovertakelse skjer bare i de mest alvorlige tilfellene.

Det er barneverntjenestens oppgave å vurdere bekymringer, og om hjelp er nødvendig. Din oppgave er å sørge for at barneverntjenesten får vite om barnet som har det vanskelig.

Privatpersoner er ikke nødt til å oppgi navn når de kontakter barneverntjenesten. Du kan drøfte saken anonymt. Barneverntjenesten vil likevel helst at du sier hvem du er, fordi det gir saken troverdighet. Vi ønsker at det skal være lav terskel for å ta kontakt med oss.

Offentlige myndigheter og yrkesutøvere som har yrkesbestemt taushetsplikt, plikter av eget tiltak, uten hinder av taushetsplikt, å gi informasjon til barneverntjenesten når det er grunn til å tro at et barn blir mishandlet i hjemmet eller det foreligger andre former for alvorlig omsorgssvikt, eller når et barn har vist vedvarende alvorlige atferdsvansker.

Mer informasjon finner du på bufdir.no

Hva skjer når jeg kontakter barneverntjenesten med min bekymring?

Du kan drøfte bekymringen med barneverntjenesten, og sammen kan vi finne ut hvem som best kan hjelpe deg videre. Man kan bli enige om å opprette bekymringsmelding. Barneverntjenesten må beslutte om saken skal tas inn til undersøkelse eller om meldingen skal henlegges i løpet ei uke.

Barnevernet skal normalt gi deg en bekreftelse på at meldingen er mottatt innen tre uker. Barnevernet har taushetsplikt, derfor får du ikke informasjon om hvordan barnevernet følger opp barnet og familien. 

Når meldingen kommer fra en offentlig instans skal barnevernet gi tilbakemelding om hvorvidt det er åpnet en undersøkelse. Hvis det opprettes undersøkelse skal den offentlige instansen få en ny tilbakemelding når undersøkelsen er avsluttet med opplysninger om saken er henlagt, eller om barnevernet følger opp saken videre.

Hvis bekymringsmeldingen tas inn i barneverntjenesten til undersøkelse, skal undersøkelsen vanligvis ikke vare lenger enn tre måneder. I løpet av undersøkelsen snakker ansatte i barnevernet med både foreldre og barnet. De kommer vanligvis også på hjemmebesøk for å få et nærmere inntrykk av familiesituasjonen. Når undersøkelsen er ferdig, avgjør barneverntjenesten hva som skal gjøres videre for å hjelpe familien. I noen tilfeller avsluttes saken etter undersøkelsen.

Har du har meldt fra tidligere, men fortsatt er bekymret?

Dersom situasjonen for det aktuelle barnet fortsatt er bekymringsfull eller har forverret seg, er det viktig at du tar kontakt med barnevernet på nytt.

​Barnevernet kan ha behov for mer informasjon

Om barnevernet starter en undersøkelse, kan det hende de tar kontakt med deg for å få mer informasjon. Barnevernet kan også ta direkte kontakt med barnets foreldre eller barnet selv for å få mer informasjon.

Hva legger barneverntjenesten vekt på?

• Hensynet til barnets beste skal veie tyngst
• Samarbeidet med foreldre er viktig for å bedre mestre sin rolle som foreldre
• Hjelp til selvhjelp - å støtte foreldre slik at de klarer seg selv
• Rett hjelp til rett tid
• Åpenhet overfor foreldrene i barnevernsaker
• Taushetsplikt i barnevernsaker

Greit å vite

• Du kan alltid drøfte saker med barnevernet anonymt.
• Barnevernet er avhengig av bekymringsmeldinger utenfra for å kunne hjelpe barn som har det vanskelig.
• Barneverntjenesten i Midt-Buskerud får rundt 230 slike meldinger hvert år.
• Barnevernet mener at det nesten alltid er best for barn å bo sammen med foreldrene sine.
• Barneverntjenesten i Midt-Buskerud har inngått et samarbeid med Barnevernproffene om prosjektet ”Mitt liv”. Du kan lese mer om barnevernproffene på www.forandringsfabrikken.no.

Hva kan barneverntjenesten hjelpe til med?

Alle kan en eller annen gang i livet komme i en vanskelig livssituasjon hvor de har behov for hjelp og støtte til å ivareta egne barns omsorgsbehov. I slike tilfeller har barnevernet et ansvar for å hjelpe familien. Barnevernet kan sette inn ulike hjelpetiltak for å øke foreldrekompetansen, kompensere for mangler i omsorgen, eller avlaste foreldrene.

Målet med hjelpetiltak er å bidra til positiv endring hos barnet eller i familien. Hjelpetiltak skal rettes mot den bekymringen som er meldt om barnet og barnets omsorgssituasjon.

Noen hjelpetiltak kan være direkte knyttet til barnet, mens andre vil rette seg mot foreldrene. Ofte vil det være nødvendig med en kombinasjon av tiltak for å hjelpe barnet og familien på best mulig måte. Hjelpetiltak kan settes inn for kortere og lengre perioder, alt ettersom hvilket tiltak som er hensiktsmessig for den enkelte familie. I visse situasjoner kan hjelpetiltak strekke seg over mange år. Slike tiltak kan eksempelvis være støttekontakt, barnehageplass, avlastningshjem etc.

Gjennom undersøkelsen skal barnevernet avklare om og hvordan barnet og familien kan få hjelp. 

Hjelpetiltak

• Foreldreveiledning og familiestøttende metoder som blant annet PMTO og MST.
• Besøkshjem, fritidskontakt, avlastningstiltak i hjemmet, barnehageplass, økonomisk hjelp, fritid og lignende.
• Henvisning og samarbeid med andre instanser i hjelpeapparatet som Barne- og ungdomspsykiatrien, familievernkontoret, kommunens familieteam, NAV, distriktspsykiatrisk senter (DPS), skoler, barnehager, pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT), helsestasjonen, skolehelsetjenesten, familievernkontor m.m.
• Kortere eller lengre opphold på institusjon, i fosterhjem eller familiehjem

Hjelpetiltak er et tilbud barneverntjenesten gir når forholdene i hjemmet, eller andre særlige grunner, gjør at et barn har behov for særlig støtte og hjelp. Hjelpetiltak kan som hovedregel bare settes i verk dersom familien samtykker, men opphold i barnehage eller andre dagtilbud kan settes i verk gjennom pålegg til foreldrene. Det samme gjelder tilsyn i hjemmet. Det er bare fylkesnemnda som kan gjøre vedtak som pålegger foreldrene å ta imot hjelpetiltak.

Omsorgstiltak

For flertallet av de familiene som kommer i kontakt med barneverntjenesten, er hjelpetiltak i hjemmet tilstrekkelig. Plassering av barn utenfor hjemmet er bare aktuelt dersom slike hjelpetiltak ikke er nok til å sikre barnet en forsvarlig omsorgssituasjon.

Barn kan plasseres utenfor hjemmet både med og uten foreldrenes og barnets samtykke. De fleste barn som plasseres utenfor hjemmet flytter til et fosterhjem, mens noen barn plasseres på barneverninstitusjon.

Det offentlige overtar omsorgen for et barn når foreldrene på en eller annen måte ikke har kunnet gi god nok omsorg til barnet. Det må være nødvendig å overta omsorgen ut fra den situasjonen barnet befinner seg i. Det er fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker som gjør vedtak om omsorgsovertakelse. Et slikt vedtak kan ikke treffes hvis det kan skapes tilfredsstillende forhold for barnet ved hjelpetiltak.

Kort tid etter en omsorgsovertakelse skal barnevernstjenesten kontakte foreldrene og tilby veiledning og oppfølging. Barnevernstjenesten kan foreslå hjelpetiltak for å bedre foreldrenes omsorgsevne slik at en framtidig tilbakeføring av barnet kan bli mulig.

Foreldrene kan kreve at vedtaket om omsorgsovertakelse bringes inn for tingretten til rettslig prøving.

Det kan oppnevnes talsperson for å sikre at barnet blir hørt i saker som skal behandles av fylkesnemnda. Talspersonen skal være talerør for barnet, og skal være uavhengig av barnevernstjenesten og barnets foreldre.

Kriterier/vilkår

Kriterier for omsorgsovertakelse finnes i barnevernloven  § 4-12.

Ettervern for barnevernsbarn

Ungdom som har hatt tiltak fra verneverntjenesten når de fylte 18 år, kan få oppfølging til de fyller 23 år om de ønsker det selv.

Om du trenger hjelp av barneverntjenesten kan du ringe oss og be om en avtale.  Sammen kan vi kartlegge hvilke behov for hjelp og støtte din familie trenger. 

Barnevernet kan gi familier rådgivning og samtaler om hverdagsproblemer, og når det er vansker, konflikter eller kriser i familien. Det er ikke nødvendig å opprette barnevernsak for å få hjelp av barnevernet.

Det finnes mange måter å få hjelp på. Barnevernet har oversikt over de forskjellige instansene som gir hjelp til familier. Dette kan være:
PPT
BUP
Helsestasjon
Skolehelsetjeneste
Forebyggende familieteam
Foreldrekurs

Skolelos er et tilbud til barn og ungdom med høyt og alvorlig skolefravær. 

Kommunen har to skoleloser som tilbyr tett oppfølging. Skolelosene veileder og motiverer barn og unge tilbake til skolen. Målgruppen er elever i grunnskole og videregående skole. 

Fosterhjem

Fosterbarn er som alle andre barn. Forskjellige. Felles for alle er behovet for voksne som kan gi trygghet, omsorg og kjærlighet.

For barna handler det ofte om det mange tar for gitt. Å ha noen som hjelper med leksene, som følger på fotballtrening og heier fra sidelinja. Noen som sier "god natt" og som gjør at du sover godt. Hver natt.

Et fosterhjem er et privat hjem, som på vegne av den kommunale barnevernstjenesten, tar vare på et barn som for en periode ikke kan bo hos sine foreldre. Har du rom for et fosterbarn, skal du vite at det er behov for deg. Det er til enhver tid over 50 barn i Buskerud som trenger fosterhjem. Ønsker du å vite mer om å bli fosterhjem? Les mer om fosterhjem i buskerud.

Besøkshjem 

Et besøkshjem er en person, et par eller en familie som har tid, overskudd og sengeplass til et barn eller en ungdom noen døgn i løpet av en måned. Hyppigheten kan variere, da alle barn er unike og har ulike behov. Ofte er barnet eller ungdommen i besøkshjemmet en eller to helger i måneden, noen har også behov for å være ekstra i besøkshjemmet i løpet av uka og/eller i ferier.

En del barn og ungdom har behov for trygge voksne som tar dem med på aktiviteter og et normalt hverdagsliv. Aktivitetene trenger ikke koste mye, noen ganger kan det være nok å spise middag sammen, gå en tur eller spille et spill. For mange barn handler det om å kjenne at man er en del av et fellesskap/en familie, og at man får et pluss i hverdagen. Et besøkshjem skal ikke være et "superhjem". Det er ikke nødvendig med sosialfaglig utdannelse for å bli et besøkshjem.

En forutsetning for å bli et besøkshjem er at hjemmet er stabilt. Det må ikke være noen store livskriser, rusproblematikk eller psykiske vansker. Du/familien din bør ha forståelse for barns ulike behov og reaksjoner, og være motivert til å være sammen med barnet i både lek og følelser. I de fleste sammenhenger er det å oppleve en trygg og forutsigbar familiesituasjon hva barnet trenger mest.

De som ønsker å bli besøkshjem må levere helseattest og politiattest til barneverntjenesten. I tillegg kommer barneverntjenesten til å gjennomføre en samtale med deg/dere i besøkshjemmet for å blant annet høre litt om livssituasjon, motivasjon og kapasitet.

Har du/dere tid, overskudd og sengeplass til et ekstra barn? Ta kontakt med oss i barneverntjenesten på telefon 32 78 93 50.

Alle barn og unge skal ha ett nummer de kan ringe når de opplever vold i hjemmet, er utsatt for overgrep, er redd for tvangsgifte eller opplever andre akutte og vanskelige situasjoner

Alle telefoner blir besvart av voksne som har lang erfaring i å hjelpe barn og unge

​Også voksne som er bekymret for barn og unge – eller har mistanke om at de utsettes for vold og overgrep kan ringe Alarmtelefonen 116 111

​For informasjon, se www.116111.no

Nok. Drammen er et gratis tverrfaglig lavterskeltilbud til personer som har vært utsatt for seksuelle overgrep og deres pårørende. Nok. Drammen er også en fagressurs. De tilbyr veiledning og undervisning i skoleklasser, lærere, helsepersonell og øvrige fagpersoner i spørsmål som omhandler seksuelle overgrep.

Dersom det er spørsmål knyttet til dette kan Nok. Drammen kontaktes på telefon 32 04 58 00.

Visjon: Trygg barndom - ansvarlige voksne
Verdier: Tydelighet, respekt, åpenhet og deltakelse (TRÅD)​

​Tjenesten består av 27,8 årsverk og betjener innbyggere i kommunene Sigdal, Krødsherad og Modum.
Barneverntjenesten har hovedkontor på Vikersund og avdelingskontor i Prestfoss og på Noresund.

Tjenesten består av virksomhetsleder, kontorfagligansatt, mottak/undersøkelsesteam, tiltak- og omsorgsteam og STYRK-team med foreldre og fosterhjemsveiledere. Tjenesten er også interkommunal barnevernvakt med vertskommuneansvar. Vi har to skoleloser og koordinator for Familieråd for alle.

Ta kontakt med Kaja Solbakken Bjerke for informasjon om ansatte som jobber i Midt-Buskerud barneverntjeneste.