Forstøtningsmur og fylling mot nabogrense

Forstøtningsmurer eller støttemurer skal hindre terrenget fra å gli ut. Forstøtningsmurer må ha byggetillatelse etter plan- og bygningsloven ved høyde over 1 meter, plassert nærmere nabogrense enn 1 meter. Forstøtningsmurer langs nabogrenser er en tilbakevendende årsak til nabotvister. Store forstøtningsmurer kan virke svært dominerende og man bør derfor i utformingen søke å innpasse muren til omgivelser og landskap.
Spesielt er det viktig å gi muren en begynnelse og avslutning som faller naturlig inn i terrenget. Forstøtningsmurens front bør av visuelle hensyn helle innover mot toppen av muren. I saker der tiltakshaver søker om bygging av støttemur mot nabo kan kommunen kreve en redegjørelse av materialbruk og estetiske forhold. Kommunen kan også kreve at forstøtningsmurer utstyres med rekkverk.

Fyllinger eller skråninger er oppfylte masser for å bedre terrengets utnyttelse/bruk. Man må ta hensyn til den bæreevnen grunnen har når man skal fylle på masser. Det er flere eksempler på at grunnen ved store fyllinger har blitt ustabil og ført til utglidning av masser og setningsskader på bygninger opptil mange titalls meter unna. Skråninger må sikres slik at overflatevannet ikke forårsaker overflateerosjon eller utglidning. Sikringen etableres etter hvor stor helningsvinkelen er. Det er normalt tre metoder for sikring:

• gras eller torvsetting (slakke skråninger)
• trær eller busker (slakke til middels bratte skråninger)
• plastring med uorganiske materialer slik som stein, betongheller og lignende (bratte skråninger)

I skråninger med oppfylte masser betegner man det område hvor fyllingen begynner som fyllingsfoten og toppen av fyllingen som fyllingstopp. Se figur 2a og 2b nedenfor.

Skal en etablere støttemurer eller fyllinger langs grense mot nabo er dette regulert i plan- og bygningsloven.
Enkelte mindre støttemurer og fyllinger/planeringer er unntatt søknadsplikt, men dersom arbeidene har et omfang i areal som gjør at de ikke kan betegnes som mindre, vil de ikke være omfattet av unntaket selv om de fastsatte grensene for avvik i forhold til opprinnelig terrengnivå ikke er overskredet. Høydeforskjellen på terrengendringen skal ikke på noe punkt overstige den gitte høydebegrensning.
 

Unntatt fra søknadsplikt er forstøtningsmurer (mot nabo) når:

• de ikke er høyere enn 1 meter plassert 1 meter inne på egen grunn
• de ikke er høyere enn 1,5 meter plassert 4 meter inne på egen grunn

Forstøtningsmurer høyere enn dette eller avstander nærmere naboens grense, krever søknad til kommunen.

Fyllinger og planering av terreng er unntatt søknadsplikt dersom tiltaket ikke fører til:

• mer enn 3,0 meter avvik fra opprinnelig terrengnivå i spredt bebygde strøk
• mer enn 1,5 meter avvik i tettbebygde strøk
• mer enn 0,5 meter avvik på eiendom for rekke- og kjedehus og lignende

På fyllinger mot naboens grense må fyllingsfoten være 1 meter inne på egen grunn og fyllingstoppen må ikke være høyere enn kravene som er satt for forstøtningsmurer.

Iht. TEK 17 §8-3 skal "nivåforskjeller sikres slik at fallullykker forebygges". 

Hvilken type sikringstiltak som velges vil være avhengig av høydeforskjell og underlag.

1. Nivåforskjell på mer enn 3 meter må sikres med rekkverk, gjerde, tett vegetasjon eller lignende slik at fallskader forebygges.
2. Nivåforskjell på mer enn 0,5 meter der det er hardt underlag som betong, asfalt, steinheller og lignende, må sikres med rekkverk, gjerde, tett vegetasjon eller liknende slik at fallskader forebygges.

Plan- og bygningsloven krever at tiltak utføres forsvarlig (også tiltak som er unntatt søknadsplikt). Ethvert tiltak skal prosjekteres (planlegges) og utføres (settes opp) slik at det ferdige tiltaket oppfyller krav til sikkerhet, helse og miljø. For å imøtekomme dette kravet må den som skal planlegge og sette opp en forstøtningsmur eller anlegge en fylling/planering inneha en viss kompetanse.

Ovenfor har vi sett at en del arbeider er eller kan være unntatt søknadsplikt, men for de arbeider som er søknadspliktig kan det stilles krav om at arbeidene skal planlegges og utføres av et foretak/firma som har nødvendig kompetanse på området. Kompetanse i forhold til plan- og bygningsloven er inndelt i 3 forskjellige tiltaksklasser. Tiltaksklasser sier noe om hvor stor vanskelighetsgraden er og hvilke konsekvens mangler og feil vil kunne få for sikkerhet, helse og miljø. Forhold som er avgjørende for hvilken tiltaksklasse tiltaket skal plasseres i, som igjen fører til hvilken kompetanse foretaket må ha, kan være hvordan grunnforholdene er, hvor stor belastning tiltaket vil få, høyden på tiltaket og omfanget av arealinngrepet.

Det er imidlertid viktig å være klar over at det er tiltakshaver som har det hele og fulle ansvar overfor bygningsmyndighetene for at alle deler av et tiltak (også de som er unntatt søknadsplikt) er i samsvar med de krav plan- og bygningslovgivningen setter til tiltaket. Tiltakshavers ansvar gjelder selv om han har videreført ansvar til et ansvarlig foretak.

Under er det vist noen tegneeksempler på hvilke mål som gjelder for forstøtningsmurer og fyllinger som er unntatt søknadsplikt. Alle forstøtningsmurer og fyllinger som overskrider disse målene er søknadspliktig og må godkjennes av kommunen før arbeidene settes i gang.

Fig 1a 

Fig. 1b  

Fig. 1 A og B viser høyder og avstander til nabogrense på forstøtningsmurer som er unntatt søknad.

Fig. 1 A viser en 1 meter høy forstøtningsmur som er plassert 1 meter fra nabogrense. Fig. 1 B viser en 1,5 meter høy forstøtningsmur som må plasseres 4 meter fra nabogrense.

Fig 2a 

Fig 2b   

Fig. 2 viser høyde og avstand til nabogrense for fyllinger som er unntatt søknad. Fyllingsfoten er inne på egen tomt.

Fig. 2 A viser en 1 meter høy fylling som fyllingstoppen må plasseres 2 meter fra nabogrense. Fig. 2 B viser en 1,5 meter høy fylling som fyllingstoppen må plasseres 4 meter fra nabogrense.

Når en leverer inn en søknad om terrengfylling eller forstøtningsmur skal det følge med tegninger. Tegningene skal vise hvor på tomta fyllingen eller støttemuren ligger (en situasjonsplan) og ett eller flere snitt av fyllingen eller støttemuren. På situasjonsplan tegnes fyllinger og støttemurer med faste tegnesymboler.

Fig.5 viser tegnesymbolet for forstøtningsmur. Linjen følger toppen av forstøtningsmuren og tverrstrekene tegnes fra ytterside av muren og innover på det høyeste nivået.

Fig. 6 viser tegnesymbolet for terrengfyllinger. Linjene følger fyllingstoppen og fyllingsfoten. De lange tverrstrekene tegnes mellom fyllingstoppen og fyllingsfoten. De korte tverrstrekene markerer fyllingstoppen.