Kommuneoverlege Pål Steiran:  -Sykemeldt fravær må ned

Sykefraværet, lokalt som nasjonalt, er uten tvil for høyt. Samfunnskostnadene ved sykemeldt fravær bør kunne gå betraktelig ned. Første bud er at sykmelder, pasient og arbeidsgiver ser, lærer og praktiserer hvilke muligheter det er for å være i tilrettelagt arbeid – i motsetning til hva som begrenser arbeid.  

Når en lege sykmelder en pasient, har legen en viktig rolle både overfor pasienten og samfunnet. Dette i innebærer et ansvar for å balansere individuelle behov med samfunnsmessige hensyn. 
Husk;  det er legen som sykmelder, ikke «pasienten som sykmelder seg. 

LEGENS ROLLE SOM SYKMELDER 

1. Rollen overfor pasienten:

• Helsefaglig vurdering: Legen skal gjøre en grundig medisinsk vurdering av pasientens helsetilstand og vurdere om sykmelding er nødvendig. Dette inkluderer å vurdere funksjonsevne, symptomer, sykdomsutvikling og muligheten for bedring.
• Veiledning og rådgivning: Legen har ansvar for å informere pasienten om hvordan sykmelding kan påvirke helsen, både på kort og lang sikt. Dette inkluderer råd om gradert sykmelding, tilrettelegging på arbeidsplassen, og muligheter for å kombinere arbeid med behandling.
• Forebygge passivisering: Legen skal vurdere om pasienten kan opprettholde en viss grad av arbeidsaktivitet gjennom gradert sykmelding. Dette kan bidra til å forhindre passivisering og langvarig sykefravær.
• Oppfølging og tilpasning: Legen har ansvar for å følge opp pasienten jevnlig under sykefraværet for å justere sykmeldingen, om nødvendig, og for å vurdere tiltak som kan fremme raskere rehabilitering og tilbakeføring til arbeid.

2. Rollen overfor samfunnet:

• Balansering av samfunnshensyn: Sykmelding har konsekvenser for både arbeidsgiver og velferdssystemet. Legen må balansere hensynet til pasientens helse med samfunnets behov for arbeidskraft og bærekraftige velferdsutgifter. Dette innebærer å være bevisst på ikke å sykmelde unødvendig lenge, eller uten medisinsk grunnlag. Som sykmelder er legen objektiv sakkyndig for staten, ikke pasientens «advokat». 
• Reduksjon av unødvendig sykefravær: Ved å sette søkelys på gradert sykmelding, tilrettelegging og oppfølging, bidrar legen til å redusere langtidsfravær og sykeliggjøring, som kan ha negative samfunnsmessige konsekvenser.
• Samarbeid med arbeidsgiver og NAV: Sykemeldingsskjemaet gir plass for informasjon til og samarbeid med både arbeidsgiver og NAV for å aktivere nyttige praktiske tiltak. Legen skal bidra til at NAV og arbeidsgiver får nødvendig informasjon om pasientens arbeidsevne, slik at det kan legges til rette for tilpasninger på arbeidsplassen og eventuelle rehabiliteringstiltak. Legen fungerer som en viktig samarbeidspartner for å sikre god oppfølging av den sykmeldte.

3. Rollen som rettighetsforvalter:

• Beskyttelse av pasientens rettigheter: Legen fungerer som en viktig beskytter av pasientens rettigheter til sykepenger og eventuelle andre velferdsgoder. Ved å sykmelde, bekrefter legen at pasienten har en medisinsk begrunnet behov for å være borte fra arbeid.
• Vurdering av arbeidsmuligheter: Legen har en viktig rolle i å vurdere om pasienten kan gjenoppta arbeid, gradvis eller fullt, eller om andre tiltak, som rehabilitering eller omskolering, kan være nødvendig for å komme tilbake i arbeid.

4. Samfunnsansvar for folkehelse:

• Bidra til god folkehelse: Ved å sykmelde når det er medisinsk nødvendig, bidrar legen til å sikre at pasienter får nødvendig tid til å komme seg fra sykdom eller skade. Dette fremmer både pasientens helse og arbeidsevne på lengre sikt.
• Forebygging av overforbruk: Samtidig har legen ansvar for å sikre at sykmeldinger ikke brukes unødvendig eller feilaktig, for å beskytte samfunnsressursene og opprettholde tilliten til sykemeldingssystemet.

Samlet sett balanserer legens rolle mellom pasientens behov for hvile og behandling og samfunnets behov for arbeidskraft og økonomisk bærekraft. Legen må ta hensyn til begge disse faktorene når hen vurderer og følger opp sykmelding.

DET ER HELSEFREMMENDE Å VÆRE I ARBEID

Å være i arbeid, enten gradert eller fullt, når man grunnet symptomer eller sykdom har en fysisk eller mental funksjonssvikt, kan gi flere helsemessige fordeler, særlig dersom det medisinsk er vurdert at arbeidet ikke vil forverre tilstanden:

1. Psykisk helse og livskvalitet:
   • Arbeid gir struktur i hverdagen, noe som kan motvirke følelsen av isolasjon og bidra til å opprettholde en følelse av normalitet og mestring.
   • Det fremmer sosial kontakt, som er viktig for mental helse, reduserer risikoen for ensomhet og kan gi en følelse av tilhørighet.
   • Det forebygger utenforskap
2. Bedret selvfølelse og mestringsfølelse:
   • Å være i arbeid kan gi økt selvfølelse gjennom opplevelsen av å bidra og være produktiv, selv med funksjonssvikt.
   • Arbeid kan gi en følelse av kontroll over egen livssituasjon og bidra til å opprettholde eller bygge opp mestringsfølelse i møte med sykdom.
3. Fysisk helse:
   • Arbeid, spesielt gradert, kan bidra til å opprettholde fysisk aktivitet og mobilitet, noe som er viktig for helsen generelt. Dette kan bidra til å forhindre ytterligere fysisk forringelse som følge av inaktivitet.
4. Økonomisk trygghet:
   • Arbeid gir økonomisk sikkerhet, noe som kan redusere stress og bekymringer knyttet til økonomiske utfordringer. Redusert stress har positive effekter på både mental og fysisk helse.
5. Forebygge passivitet og sykeliggjøring:
   • Gradvis tilbakevending til arbeid kan forebygge passivitet og forhindre at man sykeliggjør seg selv unødvendig. Det kan bidra til at man raskere kommer tilbake til fullt funksjonsnivå.

Samlet sett kan godt tilrettelagt arbeid være et viktig middel til å fremme både fysisk, psykisk og sosial helse, selv når man lever med en midlertidig eller varig funksjonssvikt.