Søvnløshet, eller insomni, er ganske vanlig i Norge. Rundt en av tre voksne opplever søvnproblemer ukentlig, mens 10-15 % har kronisk søvnløshet (FHI). Søvnløshet kan påvirke både fysisk og psykisk helse, og det er viktig å finne gode behandlingsmetoder.

I vår moderne tid har vi tilgang til en rekke medisinske behandlinger som kan hjelpe oss med søvnløshet. Fastlegen må finne årsaken til søvnløshet for å kunne anbefale riktig behandling. 

Blant behandlingene finnes det imidlertid en kategori medikamenter som, til tross for deres kortsiktige fordeler, kan ha betydelige uheldige effekter på lang sikt. De medisinsk anerkjente vanedannende benzodiazepinlignende sovemedisiner er z-hypnotika (de har virkestoffer begynner på z , zolpidem, zopiklon og zaleplon.  F.eks. handelsnavn Imovane og Stilnoct) 

I Midt-fylket bruker ca 50/1000 pasienter slike medikamenter: Modum 725 (5%), Krødsherad 110 (4,9%) og Sigdal 175 (5%) . Dette er noe under landsgjennomsnittet som er ca 7%. Bruk av sovemedisin avtar med økende utdanningsnivå. Kvinner bruker oftere slike medisiner enn menn.

Medikamentene har en viktig funksjon i enkelte tilfeller, men deres bruk må håndteres med stor forsiktighet. Feil bruk eller langvarig bruk av disse medikamentene kan føre til avhengighet, nedsatt livskvalitet og en rekke andre helseproblemer.

Hva er vanedannende beroligende medikamenter, og når er de riktige å bruke?
Z-hypnotika virker raskt ved å dempe aktiviteten i hjernen, noe som fører til en søvndyssende effekt. Dette kan være nyttig i situasjoner der en pasient står overfor alvorlig søvnmangel, og når andre metoder ikke har gitt tilstrekkelig lindring.

Bruken av slike medikamenter er medisinsk forsvarlig i visse tilfeller, som:

  • Alvorlig, kortvarig søvnløshet relatert til en krise, for eksempel etter tap av en nær person eller ved alvorlige stressende livshendelser. 

I slike situasjoner kan medikamentene gi nødvendig lindring, men anbefalingen er at de brukes kortvarig, ofte i ikke mer enn 7-10 dager. Langtidsbruk kan føre til alvorlige bivirkninger, og risikoen for avhengighet øker betydelig.

Det er fastlegen som foreskriver denne type medikamenter, legevakt eller andre leger ber pasienten ta opp dette med fastlegen. Da ivaretas forsvarlig kontroll. 

 

Det er viktig å huske på de uheldige effektene av langvarig bruk
Langvarig bruk z-hypnotika medfører en rekke uønskede bivirkninger, inkludert:

  1. Avhengighet: Over tid kan kroppen venne seg til medikamentene – både fysiologisk og psykologisk, slik at de mister sin effekt i de dosene som opprinnelig ble foreskrevet. Dette kan føre til at pasienten øker dosen, noe som øker risikoen for avhengighet. Det blir vanskelig å slutte og kan medføre abstinenser.  
  2. Toleranseutvikling: Pasienten kan etter hvert trenge høyere doser for å oppnå samme effekt. Dette er spesielt farlig fordi det kan lede til utilsiktet overdose.
  3. Nedsatt søvnkvalitet: Ironisk nok kan langtidsbruk av sovemidler føre til dårligere søvnkvalitet over tid, med redusert dyp søvn og hyppige oppvåkninger.

Og man skal kjenne de positive effektene av å unngå vanedannende medikamenter

Når pasienter unngår vanedannende sovemedisiner, eller når de klarer å trappe ned fra langvarig bruk, opplever mange betydelige fordeler:

  • Bedre søvnkvalitet: Naturlig søvn uten sovemidler kan føre til dypere og mer restitusjonsskapende søvn.

Sovemedisin anbefales IKKE ved:

  • Innsovningsproblemer, nattlig/tidlig oppvåkning (10-20 % av den voksne befolkningen har dette)
  • Døgnrytmeforstyrrelser

 

Hvordan kan pasienter unngå disse medikamentene?
For mange mennesker finnes det alternativer til beroligende medikamenter som kan være like effektive på lengre sikt, og uten de uheldige bivirkningene. 

1. Livsstilsendringer:

  • Fysisk aktivitet: Regelmessig fysisk aktivitet har vist seg å forbedre søvnkvaliteten. Dette kan inkludere alt fra enkle daglige turer til mer intensiv trening.
  • Søvnvaner: Å etablere sunne søvnvaner (søvnhygiene) kan bidra til å forbedre søvnkvaliteten uten medikamenter. Dette kan inkludere å gå til sengs på samme tid hver kveld, unngå skjermbruk før leggetid, og sørge for et mørkt, stille soverom. Frisklivssentralen (Sov godt kurs) og Rask psykisk helsehjelp holder kurs (Stå opp kurs) . 

2. Mestringsteknikker:

  • Avslapningsteknikker: Pusteøvelser, progressiv muskelavslapning og yoga kan hjelpe med å roe nervesystemet, noe som kan redusere behovet for medikamentell behandling.

3. Psykologisk behandling:

  • Kognitiv atferdsterapi (CBT): Denne terapiformen har vist seg å være svært effektiv for behandling av søvnløshet, og kan være et alternativ til medikamenter.

 

Kommuneoverlegens råd: 
Bruken av vanedannende z-hypnotika kan være nødvendig i enkelte situasjoner, men det er viktig å bruke dem med stor forsiktighet og i kortest mulig tid. Pasienter har mange muligheter til å bidra til sin egen helse og unngå avhengighet ved å sette søkelys på livsstilsendringer, psykologisk behandling og mestringsteknikker. Fordelene ved å unngå disse medikamentene kan føre til bedre helse, økt livskvalitet og større følelse av kontroll over eget liv.