Roar Borgan har vært rusmisbruker i mange år. Den erfaringen, i spann med gode menneskelig egenskaper, gjorde at 62-åringen (!) har fått full jobb som Modum kommunes første Erfaringskonsulent. Nå skal Roar bruke sine erfaringer for å hjelpe moinger med rusproblemer.
-Tenk, 62 år og å få denne muligheten. Det er en eneste stor ære. Jeg er svært takknemlig over at Modum kommune gir meg denne muligheten og tilliten til å bruke av mine dyrekjøpte erfaringer, sier Roar Borgen, som nå har vært rusfri i ni år og fire måneder.
Med utgangspunkt i rusteamet ved Mestringsenheten, har han nå jobbet halvannen måned som Erfaringskonsulent. Med det har blide Roar blitt historisk. Modum kommune har for første gang valgt å ansatte en med brukererfaring i sitt rusteam i Mestringsenheten.
- Den største dagen i mitt liv, sier han om dagen han ble tilbudt jobben.
Det var 11 søkere, med ulik erfaringsbakgrunn.
Valget falt på Roar.
Han har erfaringer i rikt mon han selv så gjerne skulle vært foruten, men som allikevel vil komme til nytte i hans nye livsoppgave.
- Jeg har sittet så utrolig mange ganger overfor bordet med det jeg har oppfattet som myndighetspersoner. Det funket ikke for meg. Nå skal jeg blant mye annet være et bindeledd mellom brukere og saksbehandlere. Dessuten håper jeg at min inntreden fører til at flere tar tidligere kontakt med oss, at terskelen blir senket, sier Roar.
Han håper å bli en medspiller overfor rusavhengige - eller for de som er tidlig i prosessen
Selv har jeg lyttet mye til Bjørn Eidsvåg. Tekstene gjorde inntrykk på meg.
-«….jeg kan ikke gå skrittene for deg», siterer Roar, og fortsetter med egen tekst.
- men jeg kan stå ved din side og gi deg håp om at det nytter, bidra til å øke motivasjonen, øke selvtilliten din, og feire de små seirene dine med deg. Det er håp for alle. Det er jeg et levende bevis på, fortsetter Borgan, nå lykkelig gift og bosatt i Åmot.
Han forteller om en tilværelse som rusmisbruker der en føler seg som «dritten under skoa», og en belastning for samfunnet, som han selv uttrykker det.
- Sannheten er at det fins så mange ressurssterke mennesker som på en eller annen måte har blitt fanget av rusen, og som kan være viktige bidragsytere i samfunnet, sier han.
Selv har han blitt en av dem.
Det er han vanvittig stolt av.
Med rette.
Livet mitt handlet om narkotika, alkohol, fornektelser, rus i og utenfor jobb, ensomhet, fortvilelse, flyttinger og til tider småkriminalitet.
- Jeg fikk et drypp da jeg hadde rundet 50 år. Overlegen ga meg klar beskjed. Jeg måtte slutte. Det satte i gang en prosess, om ikke annet. Jeg ønsket jo ikke å dø, selv om det så helt håpløst ut, forteller han.
Så over til det hyggelige. Etter en tøff avrusning, fikk Roar plass på ARA Tyrifjord i Vikersund. Den dag i dag er han svært takknemlig for hjelpen han fikk der.
Etter behandlingen fikk jeg leid en leilighet i Modum, og etter hvert fikk han et stort «boost» for selvfølelsen; en vikarkontrakt på avlastningsboligen Ekornstua i Vikersund.
- En enorm tillitserklæring, sier han.
Og det inspirerte. Han var midt i 50-årene da han tok fatt på utdanningen som helsefagarbeider. Og nå har han jobbet seks år på Tun funksjonshemmede, Ekornstua Avlastingshjem og senere Badeveien Bofelleskap/Heddybo.
- Men aldri i full jobb. Det fikk jeg først nå da jeg var 62, sier blide Roar, som har opplevd like mye positivt som rusfri som negativt de fire tiårene før.
Livet ble snudd opp-ned da rusen endelig var noe som hørte fortiden til.
Jeg, eremitten og den evige ungkaren, fant meg til og med kjæreste. Vi møttes på Frivilligsentralen. Det sa klikk, rett og slett. Da jeg rundet 60 år giftet vi oss på samme dag som selskapet. Kona mi er fantastisk. Vi forstår hverandre, og har det veldig fint sammen, smiler han.
Egentlig skulle 62-åringen bli pensjonist nå. Han hadde hatt samtaler og vært på møte med KLP. Planleggingen var i gang.
Så kom stillingsutlysningen som Erfaringskonsulent.
Så kom beslutningen om at; joda han kunne jo slenge inn en søknad, alderen til tross. Han hadde jo fortsatt mye å gi.
Så kom intervjuet.
Så kom telefonen...
- Vi var på hytta vår på Toten. Det var en varm og fin sommerdag. Jeg satt med kaffekoppen min ute; kona rotet rundt i hagen, slik hun liker å gjøre.
- Så ringte Anders (Anders Lind, leder Mestringsenheten, red anm.). Han pratet litt om vær og vind, så sa han at jeg var innstilt som nummer en til stillingen, og lurte på om jeg ville ha betenkningstid. Jeg sa ja takk til jobben før han var ferdig med setningen, ler Roar.
-En stor dag. Det å få lov til å bidra med alle mine erfaringer på dette feltet, ja det er en tillitserklæring av en annen verden. Jeg har i det hele tatt svært mye å takke Modum kommune for. Det å få en sjanse etter rehabiliteringen, det å få bidra i yrkeslivet og ikke minst det å få en full stilling i en alder av 62 år – ja, det sier mye, sier han takknemlig.
- Nå har jeg vært total rusfri i ni år og fire måneder. Jeg forbannet meg i alle årene etter på at jeg aldri skulle tilbake til noe som hadde med rus- ei heller rusbehandling å gjøre. Det hadde ødelagt så mye for meg. Men nå, sier Roar, etter å ha gått mang runder med meg selv og kona, vet jeg at jeg er sterk nok– og har et avklart forhold til rusen. Det føles riktig. Og jobben som Erfaringskonsulent er midt i blinken for meg, sier han.
- Jeg har aldri hatt det bedre. Hver dag tenker jeg på hvor heldig jeg har vært. Det tenker jeg at mange flere burde gjøre, smiler han med hele seg, svinger litt på skyggelua. Skyggelua har forøvrig blitt varemerket. Han har minst 20 av dem hjemme, og velger hver dag den lua som passer til resten av antrekket.
Nå har han masse entusiasme og pågangsmot.
- Jeg skal gjøre mitt ytterste i denne jobben. Kall det gjerne å betale tilbake, avslutter han, og poserer mer enn gjerne for fotografering i solen utenfor Ludohuset.
Slike ting har det vært lite av tidligere – på livets skyggeside.